Å styre sitt eget firma er som
å delta i et stort etapperitt...
Hvis du er syklist har du garantert sett smilet. Du møter en syklist og har på forhånd bestemt deg for å hilse, eller i hvert fall smile. Syklisten som kommer i motsatt retning har sikkert tenkt det samme, for han sitter også der og smiler...
Sykkelsmilet er ikke et hvilket som helst smil, men et sånt lurt lite smil som får munnvikene til å gå litt oppover. Blikkene møtes idet man passerer hverandre, og instinktivt vet man hva den andre tenker. "Dette er en god dag å sykle på - uansett om det høljer ned eller om solen varmer".
Sykkelsmilet er ikke en grimase, men et uttrykk for en indre tilstand. Når man møter en likesinnet betyr smilet - Jeg vet hvordan du har det. Av og til kan man ta seg selv i å sitte der å smile uten å ha noen å smile til. Og det er på dette tidspunktet man begynner å småsnakke med seg selv og med sykkelen, som om den er et levende vesen. Sykkelen blir en forlengelse av din kropp og denne fantastiske symbiose gjør deg grenseløs.
Endorfiner er skaperverkets fantastiske belønning for at du holder kroppen i bevegelse i time etter time. Når endorfinene pumpes inn i blodet etter noen timers slit, kommer det gode smilet. Hvis du sykler sammen med gjengen, er det når endorfinene kommer marsjerende at alle blir tause i feltet. Når blikkene møtes, ligger smilet på lur som for å uttrykke: Her går det bra, jeg holder ut til dommedag…
I de fleste andre utholdenhetsidretter, f.eks løping, skjer det samme. Allikevel ser man sjelden et smil, bare smertefulle grimaser. Det virker som om sykling er som en slags meditasjon for godt humør. Beina gjør jobben, og man fokuserer på å holde resten av kroppen i ro. Når alt stemmer, sitter du bare der og nyter naturen som flimrer forbi – mens du smiler.
Sykle mer!
Smilet
| markedsføring | sykkel | fotografi | video | musikk |
